I min arbeidsgave skal jeg forst forklare instrumentet forst generelt og deretter per del av instrumentet. Dan forteller jeg hvordan den delen ser ut, hvor den ligger pa instrumentet og selvfolgelig hva er funksjonen. I det neste kapitlet skal jeg fortelle om historien til euphoniet: heri blir fortalt hvordan og nar euphonium er oppstatt. Etterfolgende vil jeg gi en kort biografi av deg som har fatt euphonium til liv: Adolphe Sax. Jeg vil til slutt avslutte mitt arbeid med a analysere forskjellen mellom en bariton og en euphonium. Dette emnet er fortsatt popul rt i musikkverdenen, derfor vil jeg ha noe om fortellingen.

2 het instrument.

Figur 1. De euphonium.

Het woord euphonium er afgeleid av det gr ske ordet euphonia wat Goed klinkend betekent. Her ser du et bilde av en euphonium. Elk viktig del av instrumentet er ogsa angitt i figuren, og dette vil jeg behandle nedenfor nedenfor ogsa. Ikke alle euphoniums ser det sa ut. De fleste euphonier har enda et fjerde ventil (dette blir beskrevet nedenfor) eller har ventiler i stedet for ventiler og en beger som ikke star over toppen (Wagnertuba). Dette instrumentet er pa beker etter oval av form. Men jeg gar i mitt arbeid hovedsakelig fra euphonium fra figur 1.

2.1 Generelt.

Den typiske lyden fra et koperen blasinstrument oppstar ved luft som vibrerer i rorene. Den metall vil da resonere med luften slik at du far den vakre, myke lyden fra en euphonium. Sa har euphonium fatt sin navn. En tone er ingenting annet enn regelmessige vibrasjoner, som kommer i din ovre ende. Disse vibrasjoner kan du produsere ved a lippe dine lips mens du blar i instrumentet.

Det er vist i naturvitenskap, men det er selvsagt ganske enkelt a hore at en lang ror gir en lavere tone ved a oppna en trilling enn en litt kortere ror. Dette er ogsa grunnen til at en kornett hores hoyere enn en tuba. De buis kan pa forskjellige vibrasjoner resonere. Dette er de sakalte «naturlige tonen». En begynnelse kommer alltid til a do, det er bare vanskelig a fa en, mest lunken, lyd fra en blaasinstrument, men en geoefed blaasmuzikant vet ut av erfaring akkurat slik han ma lippen spenne for a fa den riktige naturlige tonen fra instrumentet. De forskjellige naturlige tonen far du gjennom lippene for ovrig a spenne: gjennom de mondhoekspiergene som er mindre vanskelig a spenne, far du en lavere tone fordi lippene er sa langsomere, og hvis du er i munnhalsspierene, er det bare bra. De fleste musikere kan dor deres lippe en gruppe mer eller mindre a spenne, en tone far en renhet.

Nesten alle blaasinstrumenter er som sagt ‘opgerede’ fordi hvis du bare ikke ville gjore instrumentet mye for lang ville det v re: instrumentet er ikke lenger a handtere. En euphonium er onopgerold en paar meter lang, og den euphonium er ikke engang det storste medlemmet av kobberblasinstrumenter.

2.2 De beker.

2.3 Het Mondstuk.

Den holte i munnstykket er akkurat som den beker utvidet studeres, for a fa lyden sa godt som mulig fra instrumentet. Det er forskjellige typer modeller; forskjeller kan v re: diameteren av den store ende, diameteren av halsen eller formingen av hulrommet i munstykket. Hver musiker kan finne ut en munnstykke som passer til ham. Dette vil ikke si at musikken er like god lyd som det kan produsere, for det er ingen munnstykke perfekt. Den musikalske skal selv de sma urentene skje med sin lips og folelse.

2.4 De Stembuis.

Nesten hver koperen blaasinstrument har et stembuis, den eneste som ikke har er den bugel (en koperen blaasinstrument som er noe storre enn trompetet). Dette instrumentet kan du fa ved a trykke pa munnstykket videre i instrumentet for a tyde pa at det er riktig noe mer uithalen, dette gjor at du ogsa kan endre lengden pa dette instrumentet.

Ved stemmene er det vanligvis en klappe som sitter i hullet i stemmelopet. Denne klappen har ingen betydning for stemmen, men er ment a fange ut instrumentet. Denne fuktighet oppstar hovedsakelig ved luft som kondenserer i instrumentet og selvfolgelig en liten bit saliv, det er fuktighet, sa ma du fjerne sa mye tid, det vil heller ikke v re at instrumentet knetteres som en rifle, fordi det hindrer luften i at blase.

2.5 De ventiler og deres ventilasjonsror.

Den ventil bestar av en hul hvor en solid ror av metall er i. I dette stykket er det tre «tunneler» som gjor at luften kan flyttes. Er ventilen ikke trykket inn, sa gar det gjennom en av de tre tunnelene som gar gjennom hovedroret. Er imidlertid ventilen trykket ned, sa blir luften gjennom de andre to tunnelene omledet: den ene tunnelen forbinder hovedroret fra munnstykket til ventilhuset som horer ved ventilen, og den andre tunnelen sorger for forbindelsen fra ventilasjonsroret til hovedroret som danner til de beker leder. Dette gir deg en forlengelse av hovedbussen: hovedstokken blir lengde hovedbuss og lengde ventilbuis. Som jeg har uttalt pa begynnelsen av dette kapitlet, blir instrumentet lavere fordi instrumentet blir lengre. De ventile rorene er laget slik at den forste ventilen reduserer den naturlige tonen med et helt nei, den andre ventilen er halvt og den tredje ventilen med en annen og en nedre reduksjon. De ventiler kan trykkes sammen, hvis du vil redusere en tone med to, sa ma du trykke pa den andre og den tredje ventilen.

De viser do med hjelp av ventiler laget, er ikke alltid perfekt ren, derfor kan du de tilhorende ventilasjonsrorene forandre seg akkurat som pa stemmeglasset, men sa gjelder endringen bare for de tonene som blir brukt ved hjelp av den ventilen. . Det problemet er bare at dette gjelder for alle noter som spilles med samme ventiler. En f kan for eksempel v re godt ren med den forste ventilen trykket, men et alternativ kan for eksempel v re uonsket, mens dette ogsa med den forste ventilen blir besatt. En geoefende musiker kan v re lippen sa spennende at han / hun hver eneste ting er ren ut av instrumentet kan fa. I dag er det hjelpedeler pa instrumentet for bygget. Pa de mer dyrebare modellene av blaasinstrumenter er det triggere til stede. Dette er hendeltjes pa instrumentet: hvis du angir dette, vil det bli et ventilasjonsror en del av utgangen. Slik kan du lage en tone lager uten at du ma lippe deg.

2.6 Den fjerde ventilen: Het kwartventiel.

Det er to grunner til at en kvartventil blir brukt: Instrumentets rekkevidde blir storre Ved a bruke den fjerde ventilen kan du forbedre utrensingen Pa et instrument med tre ventiler kan de fleste amatormusikere ikke spille lavere enn en lav Fis. De lipspanning kan ikke slapper og alle tre ventiler er ved denne nooten alle trykket. Hvis du lager vil ga spille kan en kvartventil utfall bringe. En F (et notat du ikke kan med tre ventiler kan spille) kan du da spille ved a trykke forst og fjerde (sa det kvartventilen). Slik far du en storre rekkevidde av instrumentet fordi du kan lagre et instrument, med en kvartventil enn uten en kvartventil.

Jeg har i det foregaende fortalt at hvis du velger en ventil, trykker du pa instrumentet med et bestemt intervall. De lengder av ventilasjonsroret er beregnet ut fra lengden av hovedroret. Det betyr at ved inntrykk av flere ventiler kan tonene inneholde, dette skal jeg forklare ved hjelp av et eksempel. Stel de hovedbuis er to-en-en-halv meter lang, den forste ventilen er 20 centimeter lang, og den andre ventilen er 10 centimeter lang (disse verdiene er vel valgt). Hvis du trykker pa den forste ventilen, blir instrumentet redusert med en annen side, og lengden pa denne roret beregnes ved hjelp av en to-en-en-halv meter lang hovedbuis. Hvis du sa den andre ventilen er inntrykket, er denne ror egentlig for kort fordi denne ror er laget for en to-en-en-halv meter lang hovedbuis og ikke for en ror som er 20 centimeter lenger (ekstra lengde kommer gjennom det inntrykk av het forste ventiel). Om denne reden er den kvartventilen utvunnet, denne ventilen erstatter nemlig kombinasjonen forste ventil og den tredje ventilen. Fordi i euphoniummuziekstukken ofte er lave noter star, som mottes flere ventiler blir besatt, sitter pa mange euphoniums en kvartventiel.

For at instrumentet skal v re enda bedre, har man ogsa en femde ventil pa instrumentet tilfort. Dette ble imidlertid ikke hensiktsmessig, og dette er igjen veldig raskt forsvunnet.

3 De historie av euphonium.

3.1 Het prille begin.

3.2 De forlopers.

Den opvolger av slangen ble drevet av en franskmann i 1821 og heter den oppsiktsvekkende, som var renere enn slangen. Dette var ogsa bedre a spille fordi de gaten var dekket av kleppen. Fortsatt ma musikken ha det gode instrumentet for a fa en fin tone. Instrumentet ble spilt i orkester og i h ren i nittende arhundre. Ved begynnelsen av det tjue arhundre ble instrumentet fortsatt besatt.

3.3 De forste euphoniumene.

3.4 De saxhoorns van Sax.

Sax sorget for at de i de franske milit re musikkkapellene ble brukt. Over hele verden fikk menn a hore av disse fantastiske instrumentene. I England ble de gjennom familien Distin spredt og senere ogsa produsert, noe som medforte at engelske brassband var som mushrooms fra jorden.

Mange har i mellomtiden ogsa provd a lage et euphonium-lignende instrument. I Tyskland kom den forste euphonium, do senere, men baryton ble kalt, laget. I Wien gjorde Hell sitt instrument: de Hellhoorn. For de komponistene hadde alle disse instrumentene et stort kaos, for hvert instrument var annerledes stemt. For a fullfore kaoset kom i samme periode et annet instrument som ogsa hadde de ti ventilene, men de hadde ikke noe med de andre instrumentene som hadde gjort samme navn.

Ved slutten av nittende arhundre kom det noen forbedringer pa euphonium, som en bedre kopp laget av professor Phasey og et bedre ventilasjonssystem designet av Blaikley. Videre ble det ikke mye mer i historien til euphonium. I 1921 ble det holdt en global konferanse for a skape mellom de mange typer euphoniums. Dermed ble vanlige baritoner nesten alle fra fanfarer, og de ble sterkt begrenset i brassband. Videre ble de euphoniums standard i orkester og i leger.

4 Antoine Joseph (Adolphe) Sax.

Ikke bare Adolphe var instrumentenbouwer, mye av hans familie var det ogsa. Den opprinnelse av Sax-familien som intrumentenbouwer ligger hos Adolphes far: Charles Joseph Sax do som forst Saxinstruments gikk som blainstrumenter og tokkelende snaarinstruments. Det virket av ham ble raskt overtaket av to av hans sonner: Adolphe og Joseph Йdouard, dor Adolphes sonn Adolphe Evouard og Adolphes nef Henri Sax.

Adolphe Sax er fodt i Dinant den 6. november 1814, som den eldste sonnen av Charles Joseph, som dode av instrumentene. Han l rte floyte og klarinet a spille pa en musikkskole i Brussel. Han begynte for forste gang a eksperimentere for en basklarinet: der utviklet han et nytt ventileringssystem for. Senere er han sendt til Frankrike pa foresporsel fra den franske h ren. Die ville nemlig at Sax for the military muziekkapellen i Frankrike skulle gjore bedre instrumenter. Dette er de kjente saxhoorns og saxofoons. Dor dette stor suksess bygget i 1843 Sax en stor instrumentenfabriek som dode over 1000 instrumenter per ar kunne produsere. Hierdoor kreeg Sax snart en monopolposisjon i Frankrike. Men etter noen ar ble sporsmalet om instrumenter stadig mindre og ogsa med tanke pa at konkurrenter gikk til fabrikken tre ganger i banken. Ved den tredje gangen matte alle Saxs musikkopplevelser ogsa bli solgt som instrumenter, men ogsa musikkstykker. Onsker, uten at Sax Instrumentenbouwer var, var han ogsa dirigent fra ulike orkester, var han musikkl rer og var han ogsa en musikkutgiver. Adolphe Sax stierf ut endelig i 79-arsalderen i Paris den 7. februar 1894. Hans sonn har produksjonen av saxhoorns og saxofoons viderefort til 1928, til firmaet ble overtatt av Selmer.

5 Det er forskjellen mellom en euphonium og en bariton.

Komponister skriver ofte boker for euphoniums og baritoner, men med baritoner mener de egentlig ogsa bare euphonium. Ifolge Bariton en euphonium-spilleren David Werden er 80% av de musikkstykkene han spiller for bariton (tenminste som star over det stykket), hvorav bare 1% egentlig er ment for baritonen, resten er bare ment for euphonium. Et musikkstykke for en euphonium kan skrives i to nokkler: bas- of vioolsleutel. En baritonparty er alltid skrevet i vioolsleutel. Dette vil nok gjerne fore til forvirring for musikere og komponister. I tillegg er det ogsa euphoniumspillere som ikke har en bassleutel kennen.

Et annet problem er at det ikke er et ord i Tyskland, det heter det til overmate av rampen en euphonium en barytone. Et godt eksempel pa forvirring mellom de to instrumentene star i en viktig amerikansk ordbok. Derin star ved det ord euphonium en keurige definisjon med tillegg en fin bilde av en bariton.

De instrumenter ligner mye pa hverandre, men det er likevel noen sma forskjeller i lyd og utseende. Den bariton har en litt lysere og klar lyd enn euphonium, den har nemlig en sv rere og mork lyd. En bariton er ogsa noe mindre enn en euphonium: en kop av en euphonium kan v re over 0,04 tommers bredere enn doden av en bariton. En interessant forskjell mellom de to instrumentene er at stembuiset av en bariton er anderledes for a passe inn i instrumentet: begge sidene av stembuis har samme diameter. Ved en euphonium er det imidlertid ikke mulig, de ender er ikke av like bredde: den ene enden har en storre diameter enn den andre: hva du ogsa prover pa den kan bare pa noen mate i instrumentet.

Hvis jeg skulle velge mellom en bariton og en euphonium, er dette valget ikke sa vanskelig. Jeg finner det en euphonium en bedre lyd produserer enn baritonen. Ogsa jeg vil gjerne i bassleutel og dette kan bare hvis du spiller pa en euphonium. Pa en bariton er ingen kvartventil, og dette vil jeg ogsa gjerne bruke. Sa hvis jeg skulle velge, sa velger jeg sikkert for euphonium. Det er nok flere mennesker som vil ha det, fordi jeg ikke har noen flere baritoner i de mange fanfarene i n rheten. Av og til ser du en elev pa en gammel bariton, men den far, akkurat som jeg fikk, i fremtiden trolig ogsa en euphonium.

Men jeg ma velge mellom en bastuba av et euphonium, men det ville imidlertid v re vanskeligere a bli, for jeg begynner en bastuba hver gang mer spennende a finne. Hvem vet gar et neste emne fra meg der over.

Hvis en euphoniumspiller forteller at han spiller euphonium, sa haper jeg at du na kan fortelle at du vet at det er et koperen blasinstrument som moter tre av fire ventiler, som danner en mork og tung lyd. Ogsa du kan kanskje fortelle at hans opprinnelse ligger hos Adolphe Sax rundt 1845. Det kan kanskje hende at du er overrasket over a se pa «Oh, ja». Dette vil da v re en stunt. Og da har jeg na mitt mal.