Ministering til utsatte barn og familier i landlige Uganda.

Fra familie til familie.

Vel, jeg har kommet til den endelige nedtellingen for du drar til Uganda i morgen klokka 16:30. Jeg er alle pakket (slags) og alle klar til a ga (nesten) og vil fortelle deg at jeg sa setter pris pa dine bonner! Vennligst be at jeg er midt i Guds vilje og ikke vandre rundt et sted, jeg har en tendens til a vandre med kort oppmerksomhetsspenning. Heldigvis kan jeg vandre, men han er rett ved siden av meg. V r sa snill og be for trygg, ujevn reise spesielt at jeg ikke har noen problemer med oret mitt fra den siste infeksjonen. Vennligst be for min venn Ivan, som har den vanskelige jobben med a prove a passe 6 maneder med a ta opp i 4 uker. Han vil v re ansvarlig for tidsplanen, og det er ikke morsomt. Be om at vi begge har god helse, sikkerhet pa veiene og lette kommunikasjonen. For mange morsomme minner med barn og foresatte. At vi deler Guds kj rlighet og glede og fred nar vi gar. Be for vare barn og barna pa programmet; helse og HOPE.

Ok, jeg leser bare det over og det hores ut som mange bonner. La oss bare si om du er den typen som elsker a be i detaljene, ga for det! Hvis ikke, og du vil at jeg skal «utelukkende», ber bare, «Takk!» Gud har v rt sa god! Han har tatt oss pa denne reisen og jeg vet allerede at det som skjer, er det perfekt, og jeg vil si takk! Gud Rocks!

Bildet jeg valgte for dagens blogg er et bilde tatt i juni i fjor etter Ivans familiesammenkomst og velsignelse. Jeg vil at dere alle skal vite at jeg er i veldig gode hender! Alle aldre og alle sa veldig kj rlig til meg. De morsomme og morsomme ungene, de kloke og fantastiske eldre, barna, babyene og hele familien i Uganda. Mine store velsignelser! Dette er ikke de menneskene vi tjener til i Kabale, dette er Ivans foreldre, brodre sostre, nieser og nevoer. Egentlig er jeg selv Rubys gudmor, datteren til damen med handen hennes opp, hopper rundt, Susan, solskinsosteren. Disse varme menneskene ser forbi alle mine forskjeller og far meg til a fole meg omfavnet, inkludert. Jeg verdsetter deres vennskap og alt jeg har l rt av a v re en del av familien, like mye som departementet. De er sa ydmyke og gudfryktige som Jesus. Inspirerende! Forholdene vi har utviklet er verdifulle for meg. De er min Gud gitt stein og tilflukt der. Jeg er mest takknemlig for deres kj rlighet.

Folk spor meg ofte om jeg reiser alene til Uganda eller med en gruppe. Jeg svarer pa at jeg reiser alene, men jeg ma alltid legge til at jeg blir med «min familie» der, sa jeg er aldri helt alene. Jeg tror rlig ikke at jeg kunne gjore det uten dem og deres trofaste bonnesupport. Gud visste hva jeg matte trenge for jeg gjorde, og han har gitt sjenerost.

Jeg vil savne Grace og Mark og min familie og venner selvfolgelig. Fire uker kan bli lang. Men min glede i a gjenforene med alle der vil v re FULL. Vennligst be for Mark. Alltid trofast, stottende og elskling, han vil v re den eneste. Sa takknemlig for de av dere som elsker pa ham ogsa! Og for Murphy er var hund, som mange av dere vet, ummm, selskap? Ha!

Gud velsigne dere alle og holde dere i handens hand. Han er med oss! Fantastisk Gud!