Et luftfoto av skade pa Japan, en uke etter et jordskjelv pa 9,0 og etterfolgende tsunami odela omradet.

Av: Beverly Goodman.

11. mars 2011 ble ordet & tsunami & rdquo; gikk fra a v re et esoterisk begrep til et husstandsord. Verdens fjernsynsskjermbilder ble fylt med bilder av odeleggelse og blodbad da massive bolger generert av et jordskjelv i offshore odela store deler av det nordostlige Japan. Bolger som na opp til 40 meter resulterte i at mer enn 19.000 mennesker enten ble drept eller savnet, nesten en million skadede eller odelagte bygninger, og 230 milliarder dollar i skader. For a gjore saken verre, var Fukushima-kjernekraftverket sterkt skadet, noe som forte til en nedsmelting og eksplosjoner som frigjorde radioaktiv forurensning i luft og vann. Ifolge Forbes blir mer enn 315 000 mennesker fordrevet i dag.

Bare to ar etter denne katastrofen spor vi fortsatt om noe av odeleggelsen kunne v rt blitt forhindret. Skal husene ha blitt bygget annerledes? Bor atomkraftverk blitt plassert forskjellig? Hvor trygg er det a bo i n rheten av en hvilken som helst kysten? I etterkant av orkanen Sandy i oktober 2012, er slike sporsmal enda presserende for amerikanere som bor pa ostkysten. Mens arkeologi ikke kan svare pa alle disse sporsmalene, kan det bidra til var forstaelse av tsunamier. I sin tur hjelper den geologiske undersokelsen av tsunamier oss a forsta viktige arkeologiske fenomener i det ostlige Middelhavet. (Mer & hellip;)