Nedenfor er det en del artikler med bilder a lese som er skrevet pa grunn av egen erfaring. Disse dokumentene er publisert i medisinsk litteratur.

Kanker er en abnorm vekst av celler i en ukontrollert og uforutsigbar mate. Det kankervevesel vokser pa bekostning av det omgivende normale stoffet. I de hud er de mest forekommende kankertypene (karcinomer) det basalecel-karcinom og det plaveiselcel-karcinom. Den navn angir hvilke celler av huden som den type kreft kommer fram: den basale cellcarcinoom kommer frem fra basalcellene, den plaveiselcellcarcinoom oppstar fra de plaveiselceller.

Basalcel-og pavecellekarcinomer b rer seg omtrent det samme og blir behandlet pa samme mate. Den type tumor kan vanligvis bare dannes ved mikroskopisk undersokelse av huden. Begge kreftformer kommer hovedsakelig for i hoved-halsomradet. Den carcinoom begynner ofte som en liten bobbeltje som pa en pukkeltje virker, og langsomt blir stadig storre, ofte blodt og ikke helt helbredet. Den svulsten kan v re rod av kjottfarget og er morkere enn omgivende hud.

De arsaken til hudkanker er – nettopp som hos mange andre kankertyper – ukjent. Vel er det flere faktorer som oker sjansen for a oppsta hudkanker. Den relasjon mellom hudkanker og sollys er det mest tydelige. Hudkanker oppstar hovedsakelig pa steder som kommer mye i solen: den ansikt og de armen. Det kommer ogsa hyppigere hos personer med svak hudkvalitet enn hos mennesker med mork hudkvalitet. En annen arsak er overfladisk straling som ar siden ble brukt ved enkelte hudsykdommer. Denne stralingen kan forarsake hudkanker etter flere ar. Noen vanlige skader, kjemisk irritasjon og sjeldne, overerfbare sykdommer kan ogsa bidra til utviklingen av hudkanker.

Den abnormale veksten (kanker) begynner i den overste delen av huden. Den ondskapsfulle plassen vokser ned og gjor roder og utvidelser (i form av fingre) under huden. Noen av disse utlopene er sa sma at du bare kan se dem med en mikroskop. Den tumor som du ser pa huden ser, er noen ganger bare en liten del av den totale tumoren.

Den forste behandlingen av hudkanker lykkes med mer enn 90% av pasientene. De mest vanlige behandlingsmetodene er:

chirurgische verwijdering en hechten (excisie); afschaven og wegbranden med en elektrisk nal (curettage og electrodissecatie); friezen (cryochirurgie) en bestraling (diepe rissintgenstralen). Den metode som blir valgt, avhenger av en rekke faktorer, som type og storrelse av tumor, sted og eventuell tidligere behandling. Det er mulig at du har flere eller flere av disse behandlingene for du blir behandlet med Mohs-chirurgie.

Begynnelsen av arenes 40-arige har Frederick Mohs, professor i hjerteklinikk ved University of Wisconsin (Amerika), en mate utviklet for a behandle hudkarcinomer. Han heter denne metoden ‘kjemokirurgi’. Med denne behandlingen blir tumoren totalt fjernet, mens det sunne stoffet spares. Den behandling utfores av et team av blant andre leger, verpleegkunnige og tekniske laboranter.

en patolog som de mikroskopiske bilder vurderer; kunst-assistenter do hjelp under behandlingen og teknikken l rer; narkotika som du hjelper og hjelper pa poliklinikken og i operasjonen. Den verpleegkundige gir deg ogsa instruksjoner om hvordan du far omsorg etter operasjonen. Hvis du har sporsmal, er du bekymret, kan du alltid kontakte henne med a diskutere; en teknisk laborant – som du ikke kommer til a mote – har den oppgave a gjore stoffene sa klare at de kan bli vurdert under mikroskop av patologen.

For behandlingen begynner, blir huden lokalt fordoftet slik at du ikke foler vondt. Den mest synlige delen av hudkankeren blir med et skarpt instrument, en curette, bortskaret. Deretter blir rundt et svulst et tynt lagvev sirurgisk fjernet og i sma partikler oppskaret, som ligger under mikroskopene. De hjorner blir merket med en farve, og en kort av det fjernede stoffet blir laget. Det bleve fryset, i sma sekker slynges (kuponger) og dor av patologen undersokt. For a bl re mot a ga, blir blodvatene t tbrent og far du en drukverband om.

Etter behandlingen vil du fa en wond. Denne wond kan pa ulike mater behandles. Valget av wondbehandling er avhengig av det beste mulige estetiske resultatet og det plassen du selv har for det. De mulighetene er blant annet:

Ved spontan helbredelse gar vi ut fra at vonden selv – med god pleie – helbredet. Den erfaring har gjort at vi har ulike deler av kroppen, hvor naturen er sa vakker, sarbar behandling er overbodig. I tillegg er det ved fjerning av vanskelige tumorer til tider ikke mulig a lukke wonden, fordi det er nodvendig a kontrollere arten. Den litteken som oppstar kan eventuelt pa et senere stadium med plastisk kirurgi bli behandlet.

En liten wond kan ofte bli lukket med kl r. Den kunst stiller de vondranden noe ved og knytter de randen til hverandre. Dette gir raskere healing, noe som har en positiv effekt pa det estetiske resultatet, for eksempel ved en litteken som ligger skjult i hudlinjen.

Ved hudtransplantater blir den wond belagt med hud fra et annet omrade av kroppen. There are two types of skin transplants: a split skin graft: This is a thin, shaved piece of skin, usually taken from the femur that can cover the wound. En splittet hudtransplantat kan v re midlertidig (det blir senere en annen estetisk behandling) av permanent; a full thickness transplant: the total thickness of the skin is used. Den nodvendige hud blir for eksempel rundt den over fj ret og i saret. Den plass hvor huden er fjernet (den donorsted) blir lukket av menn som gjor at spenningen blir spontant hevet. Ved hudtransplantasjoner kan du tre uker for operasjonen og to uker etter operasjonen ikke royke. Rokelse gir en storre mulighet for komplikasjoner, noe som gjor at muligheten for et estetisk utilfredsstillende resultat er storre.

Ved en hudlap blir det sunn hud n r det wond omradet ‘stesteeld’ flyttes slik at det blir saret. Dette gir et godt estetisk resultat, men driften varer lengre.

Pa den poliklinikken vil din doktor v re i stand til a behandle og behandle behandlingen med deg. Ogsa du vil v re den nurse du stotter, motes. Hun kan gi deg ved siden av bildene ytterligere informasjon.

Du melde deg pa Dagverpleging, hvorav den nurse du leder til operasjonen. Under operasjonen far du en anestesist en ‘skemer-narkose’, du er dermed ved a sette av den lokale anestet og i lopet av behandlingen sart. En full narkose er bare sjelden nodvendig.

De fleste pasienter har lite smerter. Onsker du smertestillende inntak, bruk ikke aspirin av blodverdunnende medisiner, slik at de kan bli igjen blodige. Paracetamol som smertestillende tilfredsstiller generelt godt, du kan hver to timer klatre to tabletter av 500 mg. Sterkere smertelindring er sjelden nodvendig.

Noen ganger oppstar det etter operasjonen en etterlop. Doren mottes i lopet av 15 minutter pa vevet, og blodet stopper. Ikke la de trykk v re los under denne perioden. Hvis blodningen etter 15 minutter ikke er stoppet, gjenta trykk deretter i ytterligere 15 minutter. Hvis de blodende enn ikke er stoppet, ring til den tjenestegorende legen for EHBO fra sykehuset, tlf. 035-539111. Det er nodvendig a hjelpe deg pa forstehjelpen.

Rond de wond kan een klein rood gebied ontstaan. Dette er normalt og tyder vanligvis ikke pa en infeksjon. Hvis rodheten ikke gar i lopet av to til tre dager over, og hvis en skitten avskilling begynner a vises, ma du advare din lege.

Pleisters kan gi allergisk reaktion, noe som resulterer i ujevnhet og rodhet rundt saret. Bytt ut plaster enn dor antiallergisk tape (fas hos apoteket). Meld det til din kunst nar du kommer for kontroll pa poliklinikken.

Etter en operasjon er det utviklingen av svellingen og bla steder vanlig. Dette kommer spesielt for operasjoner rundt oynene. Hvis nodvendig, kan du fa de forste 24 timer etter operasjonen en okomprimering pa wond leggene, noe som gjor at svellingen vil avta. Innen fire til fem dager etter operasjonen trekker svellingen og bortfargingen bort.

Noen ganger foles det omrade av operasjonen forbloffet pa. Denne verdoofde folelsen kan vare noen maneder. I et antall tilfeller er dette permanent. Hvis du har det siste, vennligst kontakt dette med din arts.

Alt det mulig vil bli gjort for a oppna et sa godt mulig estetisk resultat, men du vil alltid se en skikkelse. Du har svulst ut som om det er gjort for en litteken, hvor vi streber etter sa liten mulig litteken. En god wondverzorging fremmer det opprinnelse av en god litteken. Vi vil ogsa dekke deg sa godt som mulig.

bruk tre uker for operasjonen og to uker uten aspirin, blodfortynningsmidler og alkohol. I lopet av denne perioden kan du ogsa ikke royke. Dette er oppfylt navn viktig nar hudplaster eller transplantater er brukt; unnga innsats i lopet av den forste uka etter operasjonen; de kan bli vann, ogsa hvis den forbindelse ikke er fjernet, du kan dusje og vaske deg; ved smerte kan du bruke hver tablett paracetamol (500 mg) hver fjerde time; Hvis du har en vonde rundt pa leppen, ma du unnga mat der du ma kuve mye. Ring oss som:

den forbindelse helt under blodet sitter og de to dagene fortsatt blodt; hvis du har mye smerte og paracetamol er utilstrekkelig hjelp; nar du blir stadig blir bedre, i stedet for bedre (okende smerte, rodhet, varme og afskilling) Du kan na oss via folgende telefonnummer:

Afdeling KNO: 035-5391420, EHBO: 035-5391111.

Det er viktig at det ikke er noen korsten pa det wondomradet kom. Fucidin antibiotika kan forarsake korsdannelse. Ta to til fire ganger per dag et lite lag av denne salven til a holde v sken fuktig.

Fjern losse korstjes of bloed med en ren washandje og vann. Gjor dette de forste fem dagene to ganger per dag. Ta to til fire ganger daglig en liten fukidin-antibiotikabehandling. Etter at du har lagt pa, kan du se pa wound med forbindelse (Telfais-) og pleisters dag og natt belagt. For helbredelsen av wond er det viktig at wonden fortsetter a virke, dette kan bare v re nar wonden er dekket.

Gjor de sugene hver dag rent med vann og brenne FucidinпїЅ salv pa de sugene til a holde dem vate a holde. Dette er nodvendig fordi en rekke losbare bindinger bare loses i et fuktig miljo. De hevder ma ikke bli slatt sammen. Hvis du vil dekke dem, kan du legge til ikke-plakkende forbindelse (TelfaпїЅ) og pleisters.

Hvis du flytter transplantatet, kan de ikke vokse og det er muligheten for at transplantatet blir avstatt. Det er derfor viktig at du ikke har den forbindelse: ikke tilraakt; ikke flyttes og ikke fjerner, til du kommer tilbake pa poliklinikken.

Det omrade hvor huden kommer fra er hentet fra donorstedet. De pleie ved en hudtransplantat med full diktning av rundt om eller om vranglip-lippen er den samme som de pleier ved vedlegg.

Rondom de wond kunnen blauwe verkleuring en zwellingen ontstaan. De wond og de hevninger farger i begynnelsen paars, men blir i lopet av tiden stadig lysere. Den litteken forklarer etter to til tre maneder paars og blir bobbelig, og deretter sakte videre videre ut. Denne prosessen kan vare en ar. Det kan derfor vurderes at pasienten etter hvert ar er vurdert. De hekser som dor i de dybden blir brukt, kan ikke loses etter to til tre maneder pa. En gang arbeider en slik fastgjoring seg gjennom huden til utendors, dette kan enkelt fjernes.

Det er sansynt at hver sjekk skal kontrolleres. Den kunst vil se pa din wond og kontrollere at ingen andre tumorer oppstar. De kunstner du har sendt, kan utfore disse kontrollene. Etter det andre aret er en arlig kontroll zinvol. Hvis du gjor deg bekymret fordi deler av huden endrer seg eller ikke helses godt, ta kontakt med din behandler. Hvordan blir en hudtumor oppdaget, hvordan bedre. Hudtumoren do i en begynnelse er sma og sma, er vanligvis enkle a behandle.

Etter at du har hatt en hudtumor, har du hoyere risiko for en annen tumor. Den muligheten er ca 1 pa 40. De skader som huden har fatt gjennom solen har fatt, kan ikke reverseres. Det er imidlertid en rekke forholdsregler du kan ta for a oppsta en hudklikk: Bruk ti minutter for du gar i solbeskyttende creme (faktor 20 eller hoyere); Breng na het zwemmen de creme weer aan (ook als dit volgens de fabrikant niet nodig is); draag en bredgerande hode, en lang T-skjorte og andre beskyttende kl r; ga ikke utvidet zonnebaden. Vil du lese mer om forebygging og tidlig oppdagelse av hudkanker, les deretter mappen «Hudkanker. Hva kan du gjore?» Fra KWF. Denne mappen er tilgjengelig pa de polikliniske KNO.